Bjørnen – Nordens mektigste rovdyr
Få dyr skaper den samme blandingen av respekt, fascinasjon og spenning som brunbjørnen. I Norge er møter med bjørn sjeldne og ordinær bjørnejakt er ikke tillatt. På den andre siden av svenskegrensen er situasjonen en helt annen. Sverige har rundt 2 800 bjørner og en lang tradisjon med strengt regulert bjørnejakt.
For jegeren er bjørnen noe helt spesielt.
Et stort dyr. En utrolig luktesans. En overraskende hurtighet. Og en evne til å bevege seg nesten lydløst gjennom skogen til tross for størrelsen.
Bjørnejakt stiller derfor store krav til jegeren, jaktlaget og ikke minst hundene.
Brunbjørnen – vår største rovdyreart
Brunbjørnen (Ursus arctos) er det største rovdyret vi har på det norske fastlandet.
En stor hannbjørn kan veie flere hundre kilo, mens binnene normalt er betydelig mindre.
Til tross for størrelsen er bjørnen svært sky og forsøker som regel å unngå mennesker.
Luktesansen er ekstremt godt utviklet. En bjørn kan oppdage mennesker på betydelig avstand dersom vinden står feil.
Det gjør vinden til en avgjørende faktor både når man ferdes i bjørneterreng og under jakt.
Bjørnen har fulgt mennesket gjennom historien
Bjørnen har hatt en helt spesiell plass i nordisk historie.
Den har vært fryktet, respektert og beundret gjennom generasjoner. I eldre tider representerte bjørnen samtidig både en trussel og en verdifull ressurs.
Historisk var bjørnejakt noe ganske annet enn dagens moderne jakt. Bjørnen ble blant annet jaktet ved hjelp av feller, ulike former for åtejakt og hunder.
Etter hvert førte hard beskatning til at bjørnen forsvant fra store deler av sitt tidligere leveområde.
I Norge ble bjørnen fredet i hi-perioden i 1932 og totalfredet i 1973. I dag er brunbjørnen klassifisert som sterkt truet på den norske rødlista.
Bjørn i Norge
Den norske bjørnebestanden er liten sammenlignet med den svenske.
Bjørnen finnes hovedsakelig i grenseområdene mot Sverige, Finland og Russland. Binner registreres nesten utelukkende i grensenære områder, mens unge hannbjørner kan vandre langt inn i landet.
Norge har et nasjonalt bestandsmål på 13 årlige ungekull, men dette målet har ennå ikke blitt nådd.
Det er viktig å understreke at det vi ofte omtaler som den norske bjørnebestanden ikke er isolert.
Bjørnene våre er en del av bestander vi deler med Sverige, Finland og Russland.
Det som skjer med bjørnebestanden på svensk side av grensen kan derfor også påvirke utviklingen i Norge.
Kan man jakte bjørn i Norge?
Ikke gjennom ordinær jakt.
Bjørnen er fredet i Norge.
Under bestemte forutsetninger kan myndighetene likevel åpne for lisensfelling eller skadefelling.
Lisensfelling brukes som et forvaltningsverktøy for å begrense bestandens vekst eller utbredelse i bestemte områder. Perioden for lisensfelling av bjørn er fra 21. august til 15. oktober. Jegere som deltar må blant annet være registrert som lisensjegere og følge gjeldende vedtak og kvoter.
Dette er altså noe helt annet enn ordinær bjørnejakt.
Sverige – bjørnens sterke område i Skandinavia
Krysser vi grensen til Sverige, møter vi en helt annen situasjon.
Sverige hadde anslagsvis rundt 2 800 bjørner høsten 2022, etter at årets lisensjakt var avsluttet. Den svenske bestanden har gått ned fra tidligere høyere nivåer, men landet har fortsatt en av Europas betydelige brunbjørnbestander.
Det gjør Sverige til et svært spesielt land for nordiske jegere med interesse for bjørn.
Her er lisensjakt et aktivt verktøy i bestandsforvaltningen.
I 2026 har Naturvårdsverket gitt länsstyrelsene i det nordlige og midtre rovviltforvaltningsområdet myndighet til å fatte beslutninger om lisensjakt på bjørn. Dette omfatter blant annet Jämtland, Norrbotten, Västerbotten, Västernorrland, Dalarna, Gävleborg og Värmland.
Svensk bjørnejakt er strengt regulert
Bjørnen er også fredet i Sverige som utgangspunkt.
Jakta foregår derfor under kontrollerte former gjennom blant annet lisensjakt.
Den enkelte länsstyrelsen fastsetter hvor mange bjørner som kan felles og hvilke vilkår som gjelder.
Hovedperioden for lisensjakt går fra 21. august til 15. oktober, eller til den vedtatte kvoten er fylt. I deler av Norrbotten avsluttes jakta tidligere.
For jegeren betyr dette én ting:
Du må alltid undersøke de gjeldende reglene for akkurat det området du skal jakte i.
Kvoter kan fylles raskt, og jegeren må holde seg oppdatert på hvor mange dyr som gjenstår.
Bjørnejakt med hund
For mange er hundearbeidet selve hjertet i svensk bjørnejakt.
En dyktig bjørnehund må kombinere mot med klokskap.
Den skal finne bjørnen og arbeide med dyret uten å bli uforsiktig. Bjørnen er stor, rask og kraftig, og arbeidet kan være krevende.
Hunden kan følge et spor over lange avstander før kontakten kommer.
For hundeføreren kan GPS-peileren vise at tempoet plutselig endrer seg.
Hunden har fått kontakt.
Så kommer losen.
Et sted inne i skogen står kanskje bjørnen.
Da begynner en helt annen del av jakta.
Jegeren må lese vinden, terrenget og hundens arbeid og samtidig forsøke å komme inn i riktig posisjon.
Det krever erfaring, tålmodighet og samarbeid.
Jakt ved åte
I Sverige kan åte brukes i forbindelse med bjørnejakt, men dette er strengt regulert.
Fra 2026 gjelder nye svenske regler for etablering og bruk av åte. Åting til lisensjakt på bjørn kan tidligst starte 15. juli, og det finnes blant annet krav til plassering og avstand fra boliger, fritidshus og campingplasser.
Åtejakt kan gi jegeren mulighet til å observere bjørnen bedre før en eventuell felling.
Det kan være en stor fordel fordi man får bedre tid til å vurdere dyret og jaktsituasjonen.
Men også her gjelder det å kjenne regelverket for området.
Bjørnejakt stiller spesielle krav
Å jakte et stort rovdyr krever respekt.
Situasjonen kan utvikle seg raskt, spesielt dersom hunder arbeider tett på bjørnen.
God kommunikasjon mellom jegerne er derfor avgjørende.
Alle på jaktlaget bør vite hvor hundeførerne befinner seg, hvor andre jegere står og hvordan jakta skal gjennomføres dersom bjørnen flytter seg.
I Sverige kreves kulvåpen klasse 1 ved bjørnejakt. Det finnes også særskilte regler for blant annet halvautomatiske våpen.
Bjørnejegeren må være godt forberedt og kjenne både egne begrensninger og gjeldende regler.
Respekt for bjørnen
Bjørnen fortjener respekt.
Ikke frykt – men respekt.
Dette er et stort, sterkt og intelligent rovdyr som normalt ønsker å holde avstand til mennesker.
En seriøs bjørnejeger må forstå dyrets atferd og aldri undervurdere situasjonen.
Samtidig må jakta gjennomføres slik at dyret felles så raskt og humant som mulig.
Et dårlig skudd på bjørn kan skape en svært krevende ettersøkssituasjon.
Derfor stilles det høye krav til jegeren.
Forvaltning – to naboland med svært forskjellige utgangspunkt
Norge og Sverige illustrerer godt hvor forskjellig forvaltning av samme art kan være.
I Norge er bestanden liten, brunbjørnen er klassifisert som sterkt truet og ordinær jakt er ikke tillatt.
I Sverige finnes en langt større bestand, og lisensjakt brukes aktivt som en del av forvaltningen.
Samtidig stopper ikke bjørnen ved landegrensen.
Bjørner vandrer mellom landene, og bestandene henger biologisk sammen.
Derfor påvirker forvaltningen på den ene siden av grensen også situasjonen på den andre.
Når skogen plutselig blir stille
Det finnes jaktopplevelser man husker.
Og så finnes det øyeblikk man aldri glemmer.
Du står i en svensk skog en tidlig augustmorgen.
Hunden arbeider langt foran deg.
Plutselig endrer bevegelsen på GPS-en seg.
Så kommer losen.
Dypere og hardere.
Et sted foran deg knekker en kvist.
Du ser ingenting.
Så beveger noe mørkt seg mellom granstammene.
Bjørn.
Det er nettopp dette som gjør bjørnejakt til noe helt spesielt.
Ikke fordi bjørnen bare er et jaktbart dyr.
Men fordi møtet med et av Nordens mektigste rovdyr minner oss om hvor liten jegeren egentlig er når naturen viser seg fra sin villeste side.
En jakt bygget på respekt
Bjørnejakt handler om hundearbeid, jaktkunnskap, samarbeid og spenning.
Men først og fremst handler den om respekt.
Respekt for bjørnen.
Respekt for hunden.
Respekt for jaktkameratene.
Respekt for regelverket.
Og respekt for naturen.
I Norge skal vi forvalte en liten og sårbar bestand.
I Sverige skal en langt større bestand balanseres mot blant annet beitedyr, reindrift, mennesker og andre samfunnsinteresser.
To land.
Samme bjørn.
Men svært forskjellige forutsetninger.
Det er brunbjørn og bjørnejakt i Skandinavia.
Skitt jakt – og jakt alltid med respekt for viltet.
