Elgen – skogens konge og norsk jakttradisjon

Når høsten kommer, morgenfrosten legger seg over myrene og hundebjella eller GPS-en viser at elghunden har fått los, begynner en av Norges sterkeste jakttradisjoner. Elgjakta handler om spenning og naturopplevelser – men minst like mye om kameratskap, forvaltning, respekt for viltet og høsting av en fantastisk norsk matressurs.

Elgen (Alces alces) har en helt spesiell plass i norsk natur og jaktkultur.

Den er vårt største landlevende pattedyr, og en stor elgokse som kommer lydløst ut av skogen en tidlig høstmorgen er et syn man sjelden glemmer.

For tusenvis av norske jegere er høsten derfor uløselig knyttet til én ting:

Elgjakt.

Elgen – virkelig skogens konge

En voksen elgokse er et imponerende dyr.

Store okser kan veie flere hundre kilo og bære kraftige gevir. Samtidig kan et så stort dyr bevege seg overraskende stille gjennom tett skog.

Elgen finnes over store deler av Norge, særlig i skogområdene på Østlandet, i Trøndelag og nordover.

Den trives godt i områder hvor skog, myr, hogstflater og yngre vegetasjon gir gode beitemuligheter.

Gjennom året endrer elgen både leveområder og matvaner. Om sommeren finnes rikelig med urter, blader og annen grønn vegetasjon. Om vinteren blir kvister og skudd fra blant annet furu og ulike løvtrær viktigere.

For jegeren betyr det at kunnskap om terrenget og elgens årssyklus kan være minst like viktig som selve jaktutstyret.

Elgjakt gjennom tusener av år

Mennesker har jaktet elg i områdene som i dag er Norge helt siden steinalderen.

For våre forfedre var elgen først og fremst livsviktig mat. Men dyret ga langt mer enn kjøtt.

Skinn kunne brukes til klær og utstyr. Bein og gevir kunne brukes til redskaper. Sener kunne utnyttes, og mest mulig av dyret ble tatt vare på.

Gamle fangstanlegg og fangstgroper rundt omkring i Norge viser hvor viktig elgen har vært for mennesker gjennom historien.

Jakta har selvfølgelig forandret seg enormt.

Fra fangstgroper, spyd og pil og bue har vi gått til moderne jaktrifler, optikk, jaktradioer og GPS-peilere.

Men selve grunnideen er fortsatt den samme:

Vi høster av naturens overskudd.

Elgjakta er fortsatt en stor del av norsk jakt

Elgjakta er en av de viktigste formene for storviltjakt i Norge.

Hvert år deltar mange tusen jegere, og jakta organiseres ofte gjennom jaktlag hvor kunnskap og tradisjoner går videre fra generasjon til generasjon.

Men bestanden varierer betydelig mellom ulike deler av landet.

Noen områder har hatt store elgbestander, mens andre arbeider med å redusere bestandene eller forbedre kvaliteten på dyrene.

Derfor handler moderne elgjakt stadig mer om målrettet forvaltning, og ikke bare om hvor mange dyr som kan felles.

Elghunden – jegerens firbeinte jaktkamerat

For mange er det nesten umulig å snakke om norsk elgjakt uten å snakke om elghunden.

Norsk elghund grå, norsk elghund sort, jämthund og andre elghundraser har en sentral rolle i mye av den norske elgjakta.

En god løshund søker selvstendig gjennom terrenget etter elg. Når hunden finner dyret, forsøker den å holde det i området med standlos.

Jegeren følger hundens bevegelser og forsøker å komme seg forsiktig innpå.

Det høres enkelt ut.

Det er det sjelden.

Vinden må være riktig. Elgen må stå. Jegeren må bevege seg lydløst.

Én tørr kvist kan være nok.

Så kommer losen nærmere.

100 meter.

70 meter.

50 meter.

Du ser fortsatt ingenting.

Så beveger en mørk skygge seg mellom granleggene.

Det er slike øyeblikk elgjegere husker resten av livet.

Bandhund – jakt på naturens premisser

En annen tradisjonsrik jaktform er jakt med bandhund.

Her arbeider hund og jeger sammen mens hunden føres i line. Hunden bruker luktesansen til å finne elg, mens jegeren må lese både hunden, vinden og terrenget.

Bandhundjakt krever tålmodighet og svært god kontroll på vindretningen.

Kommer menneskelukten fram til elgen før jegeren kommer i posisjon, er jaktsituasjonen som regel over.

For mange er dette en av de mest intense og krevende formene for elgjakt.

Drivjakt og posteringsjakt

Mange jaktlag benytter også drivjakt eller ulike former for posteringsjakt.

Jegere plasseres på kjente trekkveier og strategiske poster, mens andre beveger seg gjennom terrenget – noen ganger sammen med hund.

Her blir organisering ekstra viktig.

Alle må vite hvor postene er.

Alle må kjenne sine sikre skytesektorer.

Og alle må vite hvor andre jegere, hunder, veier og bebyggelse befinner seg.

God kommunikasjon er derfor en helt sentral del av moderne elgjakt.

Jaktradio og GPS har forandret jakta

Moderne teknologi har gjort det enklere å holde oversikt under jakta.

Jaktradio gjør at jaktlaget kan kommunisere om hvordan jakta utvikler seg, mens GPS-baserte hundepeilere gir hundeføreren bedre oversikt over hvor hunden befinner seg.

Men teknologien erstatter ikke jaktkunnskap.

En GPS forteller hvor hunden er.

Den forteller ikke nødvendigvis hvordan vinden beveger seg gjennom lia, hvor elgen vil trekke eller hvilken post som er riktig akkurat denne dagen.

Det er kombinasjonen av erfaring, lokalkunnskap og riktig utstyr som gjør forskjellen.

Forvaltning – kanskje viktigere enn noen gang

Elgjakt er også bestandsforvaltning.

En god elgbestand handler ikke nødvendigvis om flest mulig dyr.

For høy tetthet kan føre til mindre tilgjengelig mat per dyr, lavere slaktevekter, dårligere kondisjon og store beiteskader på skog.

Samtidig må uttaket balanseres slik at man beholder en god sammensetning av kalver, kyr og okser.

Derfor registreres blant annet observasjoner, kjønn, alder og slaktevekter i forbindelse med jakta.

Informasjonen hjelper rettighetshavere og viltforvaltningen med å forstå hvordan bestanden utvikler seg.

Jegeren er dermed ikke bare den som høster av bestanden.

Jegeren er en del av forvaltningen av den.

Trafikken – en annen side av elgbestanden

Elgen lever ikke isolert fra mennesker.

Mange viktige elgområder krysses av både veier og jernbane. Kollisjoner mellom elg og kjøretøy kan få svært alvorlige konsekvenser både for mennesker og dyr.

Bestandsstørrelse, vintertrekk og plasseringen av viktige beiteområder er derfor også relevante når lokale elgbestander skal forvaltes.

En bærekraftig bestand handler om å finne en balanse mellom hensynet til viltet, skogen, landbruket og samfunnet rundt.

Etter skuddet starter arbeidet

Når elgen ligger på bakken, er jaktdagen langt fra ferdig.

Da begynner en annen viktig del av norsk jaktkultur.

Dyret skal vommes, transporteres ut av terrenget, flås og kjøles ned på en god måte.

Deretter følger mørning og partering.

Og resultatet?

En fantastisk norsk råvare.

Indrefilet, ytrefilet, steker, grytekjøtt, kjøttdeig, karbonader, pølser og spekemat er bare noen av mulighetene.

En voksen elg kan gi svært mye kjøtt, og riktig behandling fra skuddøyeblikket og helt fram til fryseren har stor betydning for sluttresultatet.

For mange jegere er det å servere selvfelt elg til familie og venner en minst like viktig del av jakta som selve jaktdagen.

Respekt for dyret

Jakt innebærer et stort ansvar.

Jegeren skal kjenne sine egne begrensninger og aldri avfyre et skudd dersom situasjonen ikke er forsvarlig.

Det innebærer blant annet å være sikker på hvilket dyr man skyter på, hva som befinner seg bak dyret og at man har et forsvarlig kulefang.

Og dersom noe går galt, skal ettersøk gjennomføres raskt og systematisk.

Målet må alltid være det samme:

En sikker jakt og en rask og human felling.

Kameratskapet rundt elgjakta

Det finnes også en side ved elgjakta som er vanskelig å måle i statistikk.

Kameratskapet.

Morgenkaffen før jakta.

Diskusjonen om hvor hundeføreren skal slippe.

Den samme posten som noen har sittet på i 30 år.

Historiene om den enorme oksen som alltid ser ut til å slippe unna.

Ungjegeren som feller sin første elg.

Og samlingen etter jaktdagen når alle forteller sin versjon av det som egentlig skjedde.

Dette er en viktig del av norsk jaktkultur.

Elgjakta bringer mennesker sammen på tvers av alder og generasjoner.

Fra steinalderen til GPS-alderen

Utstyret har forandret seg.

Jaktmetodene har utviklet seg.

Vi har fått moderne våpen, optikk, jaktradio, GPS og avanserte klær.

Men når en jeger står stille i en norsk skog og hører en elghund ta opp los et sted i det fjerne, finnes fortsatt mye av den samme følelsen som mennesker må ha kjent gjennom tusener av år.

Forventning.

Spenning.

Respekt.

Og vissheten om at vi fortsatt er en del av en svært gammel tradisjon.

Elgjakt er mer enn jakta

For noen handler elgjakta først og fremst om kjøttet.

For andre er hundearbeidet det viktigste.

Noen brenner for forvaltningen, mens andre først og fremst gleder seg til å møte jaktlaget igjen.

De fleste vil nok si:

Det er kombinasjonen som gjør elgjakta spesiell.

Natur.

Tradisjon.

Kameratskap.

Forvaltning.

Mat.

Og de få sekundene når skogen plutselig blir levende og elgen står der.

Det er norsk elgjakt.

Skitt jakt – og ta vare på viltet, naturen og jaktkameratene.