Revejakt med støver og terrier – fra oldtidens fangstfolk til moderne viltforvaltning

Et rovdyr som alltid har fulgt mennesket

Reven har levd side om side med menneskene i Norden siden isen trakk seg tilbake for rundt 10 000 år siden. Smart, tilpasningsdyktig og uredd har den funnet sin plass i skoger, fjell, kulturlandskap og etter hvert også i byer og tettsteder.

For menneskene har reven gjennom historien vært både konkurrent, skadedyr, pelsressurs og jaktobjekt.

I dag er revejakt en viktig del av norsk viltforvaltning, og jakta med støver og terrier representerer to av de mest tradisjonsrike jaktformene vi kjenner.

Fra steinalder til jernalder

De første jegerne i Norge møtte reven i et landskap der mennesker og rovdyr konkurrerte om de samme ressursene.

Arkeologiske funn viser at revepels tidlig ble verdsatt for sine isolerende egenskaper. Skinnene ble brukt til klær, fôr og byttehandel. Jakta foregikk trolig med enkle feller, snarer og primitive fangstinnretninger.

Hunder ble etter hvert menneskets viktigste jaktkamerat. De første jakthundene i Norden oppsto gradvis gjennom tusenvis av år med avl og seleksjon, der egenskaper som luktesans, utholdenhet og samarbeidsevne ble stadig viktigere.

Middelalderen – pelsen blir verdifull

I middelalderen økte etterspørselen etter pelsverk betydelig. Revepels ble en ettertraktet handelsvare, og fangst av rev fikk større økonomisk betydning.

Jaktmetodene var enkle, men effektive:

• Snarer og feller
• Åtejakt
• Fangstgroper
• Tidlige former for drivjakt med hund

På denne tiden var hundene sjelden spesialiserte. De fleste gårdshunder måtte mestre flere oppgaver, fra vakthold til jakt.

De første revehundene

På 1700- og 1800-tallet ble jakthundene mer spesialiserte. I Europa utviklet man egne støverraser for jakt på hare og rev.

Støverne ble avlet for å:

• Finne ferske spor
• Følge lukt over lange avstander
• Drive viltet med tydelig mål
• Jobbe selvstendig over store områder

I Norge fikk den tradisjonelle revejakta med støver særlig fotfeste på Østlandet og i Trøndelag, der snørike vintre ga gode sporingsforhold.

Støverjakta – lyden av vinter

Flere blant de nordiske støverrasene er blant de mest brukte til revejakt i Norge,

men amerikanske og blandingsraser er også godt representert i dagen hundehold av revehunder!

Støverjakta bygger på et enkelt prinsipp:

Hunden finner et ferskt revespor og følger det til reven letter fra dagleiet. Deretter driver hunden reven med los, mens jegerne plasserer seg på strategiske poster.

En erfaren rev vil ofte gå i store runder og forsøke å bruke terrenget til sin fordel. Dyktige revejegere lærer seg å kjenne terrenget og revens vaner.

For mange er det nettopp lyden av en god støverlos som er selve essensen av vinterjakta.

Terrierens inntog

Jagdterrier, Fox Terrier og ulike varianter av terriere fikk en stadig viktigere rolle fra slutten av 1800-tallet.

Terrierne ble avlet fram for helt andre oppgaver enn støverne.

De skulle være:

• Små og smidige
• Modige og utholdende
• I stand til å arbeide under bakken
• Effektive i møte med rovvilt

Terrierjakt foregår ofte ved hi, der hunden lokaliserer reven og får den til å forlate hiet.

Denne jaktformen krever svært erfarne hundeførere og høy grad av kunnskap om både hundens og revens atferd.

Fra skuddpremie til moderne viltforvaltning

På 1800- og 1900-tallet ble reven mange steder betraktet som et skadedyr. Skuddpremier og organiserte rovviltkampanjer var utbredt.

Etter hvert endret synet på rovvilt seg.

I dag handler revejakt først og fremst om:

• Balanse i økosystemet
• Beskyttelse av bakkehekkende fugler
• Reduksjon av smittepress fra sykdommer
• Forvaltning av lokale bestander

Reven er en viktig del av norsk natur, men høye bestander kan påvirke arter som lirype, skogsfugl og flere truede bakkehekkende fugler.

Revejakt i Norge i 2026

I 2026 drives revejakt med et tydelig fokus på etikk, sikkerhet og kunnskapsbasert forvaltning.

Moderne revejegere bruker ofte:

• GPS-sporing av hunder
• Digitale kart
• Viltkameraer
• Elektroniske hundepeilere
• Termiske observasjonshjelpemidler der regelverket tillater det

Likevel er hundens rolle fortsatt den samme som den har vært i århundrer.

En god støver eller terrier kan aldri erstattes av teknologi.

Tradisjon møter teknologi

Moderne GPS-peilere gir jegeren detaljert informasjon om hundens bevegelser, men jakta bygger fortsatt på de samme grunnprinsippene som før:

• Kunnskap om terreng
• Forståelse av revens atferd
• Samarbeid mellom jeger og hund
• Respekt for viltet

Fra steinalderens fangstfolk til dagens revejegere med digitale kart og hundepeilere er én ting uforandret:

Det tette samarbeidet mellom menneske og hund.

Når støveren gir hals gjennom vinterskogen, eller terrieren arbeider målbevisst ved et hi, videreføres en jakttradisjon som strekker seg tusenvis av år tilbake i tid.

Revejakt handler derfor om langt mer enn å felle et rovdyr. Det handler om kulturarv, hundearbeid og forståelsen av naturens egne sammenhenger.