Reven har vært en del av norsk natur så lenge mennesker har bodd her. Like lenge har nordmenn jaktet på rev – først for å beskytte husdyr og skaffe pels, senere som en viktig del av viltforvaltningen. Historien om revejakt i Norge er derfor også historien om hvordan mennesker har levd side om side med et av våre mest intelligente rovdyr. De første sporene av revejakt De tidligste formene for revejakt i Norge går flere hundre år tilbake i tid. I bondesamfunnet ble reven sett på som både en konkurrent og en trussel. Høns, ender og små lam var utsatt for revens nattlige besøk, og derfor utviklet bøndene ulike fangstmetoder. Før skytevåpen ble vanlige, ble rev fanget i feller, snarer og såkalte revestokker. Revestokken var en enkel, men effektiv fangstinnretning som utnyttet revens nysgjerrighet og jaktinstinkt. Slike fangstredskaper var utbredt over store deler av landet på 1700- og 1800-tallet. Pelsens gullalder På 1800-tallet og tidlig 1900-tall fikk revejakten en ny betydning. Reveskinn ble en ettertraktet handelsvare, og et flott vinterskinn kunne gi en betydelig ekstra inntekt for bønder og fangstfolk. Særlig i fjellområdene ble både rødrev og fjellrev jaktet hardt. Etter hvert ble bestanden av fjellrev så sterkt redusert at myndighetene innførte fredning. Dette markerte et viktig skille mellom jakt som næring og begynnelsen på moderne naturforvaltning. Skuddpremier og offentlig bekjempelse Gjennom store deler av 1900-tallet ble reven regnet som et skadedyr. Mange kommuner og fylker innførte skuddpremier for å redusere bestanden. Jegere kunne levere inn revehaler eller skinn og motta betaling fra det offentlige. I flere områder fortsatte slike ordninger langt inn på etterkrigstiden. Eksempelvis kunne en felt rev i 1949 gi en skuddpremie på 30 kroner – et betydelig beløp den gangen. Bakgrunnen var ønsket om å beskytte både husdyr og jaktbart vilt som skogsfugl, rype og hare. Revejegerens storhetstid Fra 1950- til 1970-tallet opplevde revejakten en blomstringsperiode. Gode skinnpriser gjorde at mange spesialiserte seg på revejakt. Drivende hunder, hijakt og åtejakt var vanlige jaktformer, og dyktige revejegere fikk nærmest legendarisk status i lokale jaktmiljøer. På denne tiden ble det årlig felt mer enn 50 000 rever i Norge. Mange steder var revejakt en naturlig del av vinterens jaktaktiviteter. Reveskabben endret alt På slutten av 1970-tallet og gjennom 1980-tallet rammet reveskabben Norge. Sykdommen spredte seg raskt og førte til en dramatisk nedgang i revebestanden. For mange revejegere forsvant grunnlaget for jakten nesten over natten. Flere omtaler denne perioden som slutten på den klassiske revejegeren. Samtidig falt verdien på reveskinn, og interessen for jaktformen sank betydelig. Moderne revejakt Fra 1990-tallet begynte revebestanden gradvis å bygge seg opp igjen. Samtidig fikk revejakten en ny rolle. I dag jaktes rev først og fremst som en del av viltforvaltningen. Mange jegere ønsker å redusere predasjon på rype, skogsfugl, hare og rådyrkalver. I fjellområdene er kontroll av rødrev også viktig for å beskytte den truede fjellreven. Moderne revejakt skjer hovedsakelig gjennom: Lokkejakt med musepip eller harelyder Åtejakt fra post Jakt med drivende hund Hijakt under strenge regler Fangst i godkjente revebåser Dagens jakt og forvaltning I dag er revejakt regulert gjennom nasjonale jakttider. Rødreven kan jaktes i store deler av året, mens fjellreven er totalfredet. Myndighetenes mål er ikke å utrydde reven, men å forvalte bestanden på en bærekraftig måte. Årlig felles det vanligvis mellom 20 000 og 25 000 rever i Norge, betydelig færre enn under storhetstiden på 1960- og 70-tallet. En jaktform med lange tradisjoner Revejakt har utviklet seg fra en nødvendighet i bondesamfunnet til en spesialisert jaktform som kombinerer naturkunnskap, tålmodighet og viltforvaltning. Selv om metodene har endret seg, er utfordringen den samme som for flere hundre år siden: å overliste et av naturens mest smarte og tilpasningsdyktige rovdyr. For mange norske jegere er revejakt fortsatt selve definisjonen på spennende vinterjakt – en jaktform hvor kunnskap om vind, spor, terreng og revens adferd ofte betyr mer enn avansert utstyr. 🦊 Hvorfor jakter vi rev i Norge? Det finnes flere grunner til at rev jaktes: 1. Bestandsregulering Rødreven er svært tilpasningsdyktig og har hatt stor nytte av menneskelig aktivitet. Tilgang på søppel, slakteavfall og gode forhold for smågnagere har bidratt til å holde bestanden høy mange steder. 2. Hensyn til annet vilt Rev er en effektiv predator som tar egg, fugleunger, harekillinger og rådyrkillinger. I enkelte områder gjennomføres revejakt for å redusere presset på arter som rype, skogsfugl og hare. 3. Vern av fjellrev I fjellområdene konkurrerer rødreven med den truede fjellreven om mat og leveområder. Reduksjon av rødrevbestand kan derfor være et viktig tiltak i arbeidet med å bevare fjellreven. 4. Tradisjon og jaktopplevelse For mange jegere er revejakt først og fremst en spennende jaktform. Reven er kjent for å være svært oppmerksom og vanskelig å lure. Mange ser derfor revejakt som en av de mest utfordrende jaktformene i Norge.